Sorrento, Capri og Amalfikysten – blant sitrusfrukter i Ibsens fotspor.

På en måte føles det som det er nå turen starter. Når veiene blir smalere, tunellene tar deg nærmere kysten og du vet at snart dukker Sorrento opp. Og det gjør den. Vi får stoppet bilen, plukket frem kameraet på mobilen, og gjort som tusenvis av andre. Startet opplevelsen med den flotte utsikten over den vakre byen der nede på kalksteinsklippene. Før vi gjør vår entré og nyter at vi er her, i Italia, i  Campania, ved napolibukta, i Sorrento. 

^{Tekst: Finn-Erik Carlsen  Foto: Bente Johnsen Salgado / Finn-Erik Carlsen}

I sentrum er folkelivet allerede i gang for sesongen nå i april, selv om det er både god plass og ikke virker masete enda. Det er jo slik det skal være i en sånn hyggelig by. Restaurantene og butikkene frister med sitt, gatene veksler mellom bred fin gågate og hyggelige men litt spennende små smug. Her er torg og parker, og til og med vår egen Henrik Ibsen på byste. Her var han i flere perioder for å skrive, og den første gangen fullførte han stykket "Peer Gynt" nettopp her i Sorrento. I godt selskap var han nok også, for hit har mange i kultureliten og kongelige kommet på besøk gjennom tidene. Og nå var det endelig vår tur. Vi liker Sorrento er vi enige om. Her kan vi kose oss. 

Når dagen går mot slutt er det på tide å trekke opp mot hotellet vårt som ligger i lille Sant'Agata sui Due Golfi, på høyden over Sorrento. Her er utsikten ut over Napolibukta helt fantastisk. Sorrento der nede under oss, vulkanen Vesuv og Napoli midt i mot der på andre siden av den store bukta. Vi har lyst på noe godt i glasset her i utsikten, og ikke lenge etter er ønsket oppfylt. Nå skal kvelden nytes etter en begivenhetsrik dag med reising og oppdagelsen av Sorrento. Forventningene for de kommende dagene er til å ta og føle på, mens solen går ned og stillheten senker seg over hotellet.

Når hydrofoilen gir gass ut fra kai i Sorrento stiger forventningene om vår dag på Capri. Det tynne skylaget og godt med drag i lufta når båten setter fart, gjør at vi kanskje angrer bittelitt på valget om å sitte oppe på dekk akkurat i dag. Det er bare april, og sola trengs for å gi varmen. Men så vil vi jo se mest mulig også, og det gjør man best fra toppen av båten. Så kommer sola litt gjennom skylaget, og vi kjenner at denne dagen skal bli topp. Varmen stiger, Capri kommer til syne og etter bare 30 minutter på sjøen er vi fremme i Marina Grande. Det er høytidsdag i Italia, og folkelivet bekrefter at vi ikke er alene om å besøke Capri i dag. Vi velger oss en båttur rundt øya som første aktivitet, vel vitende om at det er årets første dag da "den blå grotte" tar i mot besøk. Når sola nå er på plass, er det en herlig forfriskende tur, der vi kommer tett inn på de mange grottene og naturen langs kysten. Vel fremme ved Grotta Azzurra får vi oppleve den velorganiserte, og selvsagt turistifiserte, organiseringen av små robåter som tar oss med inn i "det ukjente". Det er flott å se, og bonusen er at akkurat "vår kaptein" har en veldig flott stemme for sangen "Volare" der inne i det blå kjølige og vakre...

På en dagstur til Capri kan man rekke litt av hvert om man er effektiv. Nå bærer ferden i en liten lokalbuss opp og opp på små trange veier imponerende bygget i fjellsiden, med Anacapri som målet. Rimelig sultne er vi blitt, og vi gleder oss til lunsj i denne lille perlen av en by. Akkurat slik vi liker det, med trange gater, små hyggelige butikker og restauranter med god mat. Vi går ikke langt etter lunsjen før en av isbarene frister litt for mye, og vi er tilbake på gata med en herlig italiensk is i hånden. 

Vi kan ikke besøke Anacapri uten å besøke Villa San Michele, der den svenske legen Axel Munthe bodde under store deler av sitt virke i Italia. Villa San Michele består av en hovedbygning, det gamle kapellet samt restene av et soverom med mosaikkgulv og veggmalerier, som kan ha blitt brukt av keiserne Tiberius eller Augustus. Villaen og kapellet er bundet sammen med en buet pergola og en allé av sypresser. Munthe fylte villaen og haven med ulike antikviteter; skulpturer fra Egypt, antikke gravmonument, marmorsøyler og renessansemøbler. Her kan man oppleve, hygge seg og nyte den fantastiske utsikten ned mot Capri by og Marina Grande .

Ny dag og nye muligheter sier noen. For oss er det Amalfikysten som lokker, og forventningene til vakre landskaper og byer er store. Vi har vel alle sett de fantastiske bildene som finnes fra dette området, og nå er drømmen å kunne ta et par slike selv også. Vel, andre er kanskje bedre med kamera enn oss, men opplevelsen svarer til forventningene. Muligens er det litt stress også for den som må kjøre, for jaggu er det trangt og uoversiktlig her. Og kjørekulturen er heller ikke akkurat som hjemme i Norge. Men med tidlig start og, tross alt, forståelsesfulle Italienere som er vant til turister, går det overraskende bra. Positano og Amalfi blir høydepunktene for oss i tillegg til landskapet.

Disse vakre byene med dagligliv og turisme tett på hverandre har unektelig en veldig sjarme. Ja vi bare nyter de timene vi har til rådighet. En kaffe her, lunsj der, litt vandring i trange smug og gater, en liten handel av skinker og oster. Og masse fotografering. Solen varmer - alt er bra!

Slik nytes dagen, før vi setter kursen opp gjennom dalen fra Maiori og over fjellene. Her er det dagligliv, jordbruk med sitrusdyrking og småbylivet som dominerer. Turistene stopper ikke så mye her, og trafikken er mest de lokale som har noe de faktisk skal. En fin tur for oss som liker å se oss om. Veien ned igjen mot Angri og Pompei har sine svinger som Trollstigen eller liknende strekninger, men oppleves ikke særlig dramatisk. Utsikten er fin, vi nyter livet på småveiene vel vitende om at resten av vår tid i Italia denne gangen blir på motorveien mot Roma for flyvningen hjem. Om det er ikke så mye å si, men vi får tiden til å reflektere rundt våre fine dager her nede. Som alltid når man skal hjem kjenner man på lengselen etter å bare ha noen dager til...

Men nok en tur i et vakkert land og distrikt, med god mat og drikke, herlige opplevelser og ikke minst godt reisefølge er for alltid lagt til i minneboken. Det er det ingen tvil om!